bloggen

Substantivene i det leksikalske minium.

I det leksikalske minimum for elementærnivået, er det 371 substantiv. Denne artikkelen gir en tematisk oversikt over dem.

Substantiv uten endelser.

Ni av substantivene i det leksikalske minimum, er uten endelse. Det vil si at de hører til deklinasjon 0 og ikke endres i kasus og tall.

1. кафе kafe
2. кино kino
3. кофе kaffe
4. метро metro
5. пальто langkåpe
6. пианино piano
7. радио radio
8. такси drosje
9. спасибо takk. Viktig: bare nyttet i nominativ, ofte regnet som partikkel

Alle disse 9 ordene er intetkjønn med unntak av ordet кофе som hører til hankjønn. Det er fordi dette ordet tidligere hadde en annen form — кофий — i hvilken det var tydelig hankjønn. Men selvo om ordboka sier at ordet er hankjønn, ser de aller fleste russere dette ordet som intetkjønn. Ordene кафе, кино, метро, пальти, такси har trykk på sistestavelsen. Ordene кофе og радио har trykket på førstestavelsen. Ordet пианино har trykket på nestsiste stavelse, спасибо har trykket på и.

Substantiverte adjektiv - blir endret som adjektiv.

1. мороженое iskrem
2. учёный vitenskapsmann

Disse to blir endret i tall og kasus som adjektiv.

Stammeyper, kjønn og deklinasjoner i tall.

Antall substantiv med ulike stammetyper er representert med følgende tall, fordelt mellom deklinasjoner og kjønn:

	Deklina­sjon 1, han­kjønn og hun­kjønn	Deklina­sjon 2, intet­kjønn	Deklina­sjon 2, han­kjønn	Deklina­sjon 3, hun­kjønn	Deklina­sjon 3, intet­kjønn på (м)я
k2m	46	110	14	-	-
k2l	4	18	1	7	2
гкх	41	23	3	-	-
й	2	4	3	-	-
(и)й	10	-	5	-	-
жшщч	3	9	2	1	-
ц	8	6	3

Som det går av tabellen ovenfor er de absolutt fleste substantiv som kandidaten skal kunne hører er hankjønn med stammetypen k2m og hører til den deklinasjon 2. Nest størst gruppe er substantiv med samme type stammetypen som hører til deklinasjon 1. I denne deklinasjonen finnes veldig få hankjønnsord, og de som finnes der er biologisk betinget, f.eks. папа. Ganske mange ord hører til stammen гкх - 41 i deklinasjon 1 og 23 i deklinasjon 2 (alle de er hankjønn). Stammetype k2l er representert med 23 hankjønnsord som hører til deklinasjon 2: море. Bare ett intetkjønnsord med stammen k2l som hører til deklionasjon 2 skal kandidaten kunne. Alle de andre stammetypene er ganske få av. Nedenfor finner man lister som jeg laget for hver stammetype, deklinasjon og kjønn. Noen substantiv skifter stammetypen i flertall, i slike tilfeller har jeg skrevet nominativ flertallsformen ved siden av ordets opplagsform, f.eks.: брат - братья, а. Den latinske bokstaven betyr trykkskjema.

Trykkskjemaer.

Alle hovedtrykkskjemaer (6 stykker) unntatt f er presentert. Når det gjelder avviksskjemaer (4 stykker) er bare b¹ mangler. Trykkskjema avmerkes med en liten latinsk bokstav. Betydningene av bokstavene finner man bl a i min morfologi-hefte «Russisk morfologi». Jeg vil likevel gi en kort oversikt av betydningene til disse bokstavene. Utgangspunkt: trykket i et russisk ord kan forekomme enten i stamme eller i endelse.

Hovedskjemaer.

• a - trykkbærende stamme i alle former (рыба/fisk)
• b - trykkbærende endelse i alle former (стол/bord)
• c - trykkbærende stamme i entall og trykkbærende endelse i flertall (дом/hus)
• d - trykkbærende endelse i entall og trykkbærende stamme i flertall (вино/vin)
• e - trykkbærende stamme i entall og i nominativ flertall (гость/gjest)

Avviksskjemaer.

• d¹ - trykkbærende endelser i entall unntatt akkusativ. Trykkbærende stamme i akkusativ entall og i hele flertall (вода vann)
• f¹ - trykkbærende endelser i alle former unntatt akkusativ entall og nominativ flertall, og trykkbærende stamme i akkusativ entall og nominativ flertall (голова hode)
• f² - trykkbærende endelser i alle former unntatt instrumentalis entall og nominativ flertall. Trykkbærende stamme i instrumentalis entall og i nominativ flertall (любовь kjærlighet)

Jeg har skrevet trykkskjema ved etvhert ord. Når det gjelder trykkskjemaene som substantivene i det leksikalske minimum skifter (eller ikke skifter) trykkplasseringen i ulike kasusformene, så er det ikke alle trykkskjemaene presentert. Tabellen nedenfor viser typer trykkskjemaer som ulike stammetyper følger. Deklinasjonsnummer og kjønn er også angitt. Noen hankjønn deklinasjon 2 med stammetypen k2m kan ha trykkbærende endelse «a» i nominativ flertall istedenfor den vanlige endelsen «ы». I slike tilfeller har jeg skrevet nominativ flertall ved siden av ord, f.eks. дом - дома, c. Den latinske bokstaven betyr trykkskjema. Tabellene nedenfor viser hvor mange ord av hvert trykkskjema er representert i det leksikalske minimumet for hver stammetype, deklinasjon og kjønn.

Skjemasamling.

Trykkskjema f² er presentert med ett ord: любовь kjærlighet

Stammetyper distribuert mellom deklinasjoner og kjønn.

Stammetype k2m.

Deklinasjon 1: Hankjønn og hunkjønn med endelse «a» i oppslagsformen.

1. буква, a bokstav
2. весна - вёсны, d vår
3. виза, a visum
4. вода, d¹ vann
5. газета, a avis
6. гитара, a gitar
7. голова, f¹ hode
8. гора, f¹ fjell
9. группа, a gruppe
10. жена, d kone
11. женщина, a kvinne
12. зима, d¹ vinter
13. игра, d lek, spill
14. карта, a kart
15. картина, a maleri
16. касса, a kasse
17. квартира, a leiglihet
18. колбаса, d pølse
19. комната, a rom
20. лампа, a lampe
21. машина, a bil/maskin
22. медицина, a medisin
23. минута, a minutt
24. мужчина, a mann
25. мясо, singularia tantum, a kjøtt
26. одежда, a klær
27. опера, a opera
28. папа, a pappa
29. половина, a helvt/halvdel
30. почта, a post
31. природа, sinulalia tantum, a naturen
32. проблема, a problem
33. программа, a program
34. работа, a arbeid
35. родина, a heimland
36. рыба, a fisk
37. сестра, d søster
38. среда, d¹ onsdag
39. стена, d¹ vegg
40. суббота, a lørdag
41. телеграмма, a telegram
42. температура, a temperatur
43. фирма, a firma/selskap
44. фраза, a frase
45. цена, d¹ kostnad/pris
46. школа, a skole

Deklinasjon 2: Hankjønn med null-endelse og intetkjønn med endelsene «o» og «e» i oppslagsformen.

hankjønn.

1. август, a august
2. автобус, a bus
3. автор, a opphavsmann, forfatter
4. адрес - адреса, c adresse
5. англичанин - англичане, a mannlig englender
6. артист, a artist
7. аэропорт, a lufthavn
8. балет, a ballett
9. баскетбол, a basketball
10. бассейн, a basseng
11. бизнесмен, a bissnissmann/-person
12. билет, a billett
13. брат - братья, a bror
14. вагон, a vogn
15. вечер - вечера, c i går
16. вокзал, a jernbanestasjon
17. волейбол, a volleyball
18. вопрос, a spørsmål
19. вход, a inngang
20. выход, a utgang
21. глаз - глаза, c øye
22. год - годы, e år
23. город - города, c by
24. господин - господа, c herre
25. документ, a dokkument
26. дом - дома, c hus
27. журнал, a tidsskrift, journal, magasin
28. журналист, a journalist
29. завод, a fabrikk
30. зонт, c paraply
31. инженер, a ingeniør
32. институт, a institutt
33. кабинет, a kontor
34. килограмм, a kilogram
35. километр, a kilometer
36. класс, a klasse
37. клуб, a klubb
38. композитор, a komponist
39. конверт, a konvolutt
40. костюм, a dress, drakt, bunad
41. курс, a kurs (valutakurs, retningskurs), studieår
42. магазин, a butikk
43. магнитофон, a kassettspiller
44. март, a mars
45. метр, a meter
46. мир, c fred, verden
47. музыкант, a musiker
48. народ, a folk
49. номер, a nummer
50. обед, a middag, lunsj
51. ответ, a svar
52. паспорт - паспорта, c pass
53. перерыв, a friminutt, pause, avbrekk
54. переход, a overgang
55. план, a plan
56. поезд - поезда, c tog
57. поэт, a poet
58. проспект, a paradegate
59. раз, c gang
60. район, a bydel
61. рассказ, a fortelling
62. результат, a resultat
63. рис, a ris (gryn)
64. сад - сады, c hage
65. салат, a salat
66. самолёт, a fly
67. сахар, a sukker
68. сосед - соседи, a granne, nabo
69. спорт, a sport
70. спортсмен, a idrettsmann
71. стадион, a stadion
72. стол, b bord
73. студент, a student
74. стул - стулья, a stol
75. сувенир, a suvernir
76. суп, c suppe
77. сыр, c ost
78. театр, a teater
79. текст, a tekst
80. телевизор, a TV-apparat
81. телефон, a telefon
82. теннис, a tennis
83. транпспорт, a transport
84. троллейбус, a trolleybuss/trådbuss
85. турист, a turist
86. ужин, a kveldsmat
87. университет, a universitet
88. факультет, a fakultet
89. философ, a filosof
90. фильм, a film
91. фотоаппарат, a fotoapparat
92. француз, a franskmann
93. фрукт, a frukt
94. футбол, a fotball
95. футболист, a fotballspiller
96. характер, a karakter
97. хлеб, singularia tantum, a brød (pl har en annen betydning)
98. хозяин - хозяева, a vert
99. цвет - цвета, c farge
100. центр, a senter
101. час, c klokketime
102. чемпион, a vinner, champion
103. шарф, a/c sjerf
104. шкаф, a/c skap
105. шоколад, a sjokolade
106. экзамен, a eksamen
107. экономист, a økonom
108. экскурсовод, a gaid, omviser
109. юмор, singularia tantum, a humor
110. юморист, a humorist

intetkjønn.

1. вино, d vin
2. дерево - деревья, a tre
3. искусство, a kunst
4. кресло, a lenestol
5. лето, a sommer
6. масло, a/c olje, smør
7. место, c sted
8. мясо, singularia tantum, a kjøtt
9. окно, c vindu
10. пиво, singularia tantum, a øl
11. письмо, a brev
12. слово, c ord
13. утро, a morgen
14. число, d tall, dato

Stammetype k2l.

Deklinasjon 1: Hankjønn og hunkjønn med endelse «я» i oppslagsformen.

1. дядя, a onkel
2. земля, d jord
3. кухня, a kjøkken
4. песня, a sang

Deklinasjon 2: Hankjønn med endelse «ь» og intetkjønn med endelse «e» i oppslagsformen.

hankjønn.

1. апрель, a april
2. декабрь, b desember
3. рубль, b rubel
4. день, b dag
5. дождь, b regn
6. житель, a innbygger
7. июнь, a juni
8. июль, a juli
9. картофель, a potet
10. ноябрь, b november
11. октябрь, b oktober
12. писатель, a skjønnlitterær forfatter
13. сентябрь, b september
14. родитель, a forelder
15. словарь, b ordbok
16. февраль, b februar
17. январь, b januar
18. гость, e gjest

intetkjønn.

1. море, c hav

Deklinasjon 3: Hunkjønn med endelse «ь» i oppslagsformen, 10 intetkjønn som ender på -мя (hvorav м’ er sistekonsonanten i stammen og я er endelsen), intetkjønnsordet дитя (barn) og hankjønnsordet путь (vei, bane).

Hunkjønn.

1. дверь, e dør
2. жизнь, a liv
3. любовь, f² kjærlighet
4. обувь, singularia tantum, a skotøy
5. осень, a høst
6. площадь, e plass
7. тетрадь, a skrivebok

Intetkjønn.

1. имя, c navn
2. время, c tid

Stammetype гкх.

Deklinasjon 1: Hankjønn og hunkjønn med endelse «a» i oppslagsformen.

1. англичанка, a kvinnelig englender
2. аптека, a apotek
3. артистка, a kvinnelig artist
4. бабушка, a bestemor
5. библиотека, a bibliotek
6. внучка, a jente-barnebarn
7. выставка, a utstilling
8. девочка, a datter
9. девушка, a jente
10. дедушка, a bestefar
11. домохозяйка, a husmor
12. дорога, a vei
13. иностранка, a utlending
14. испанка, a kvinnelig spanjol
15. китаянка, a kvinnelig kineser
16. книга, a bok
17. копейка, a kopek
18. кошка, a hunkatt
19. ложка, a skje
20. марка, a frimerke
21. математика, a matematikk
22. чашка, a kopp
23. шапка, a (pels)lue
24. экономика, a økonomi
25. подруга, a venninne
26. поликлиника, a poliklinikk
27. москвичка, a kvinnelig moskvaer
28. музыка, a musikk
29. наука, a vitenskap
30. нога, f¹ bein
31. остановка, a stoppested
32. открытка, a kort
33. ошибка, a feil
34. рубашка, a skjorte
35. рука, f¹ hånd, arm
36. ручка, a penn
37. соседка, a kvinnelig nabo
38. собака, a hund
39. студентка, a kvinnelig student
40. сумка, a veske
41. река, d¹ elv

Deklinasjon 2: Hankjønn med endelse «ь» og intetkjønn med endelsene «o» og «e» i oppslagsformen.

Hankjønn.

1. век - века, c hundreår, århundre
2. внук, a guttebarnebarn
3. вторник, a tirsdag
4. друг - друзья, c venn
5. завтрак, a frokost
6. зонтик, a paraply
7. зоопарк, a zoologisk hage
8. историк, a historiker
9. киоск, a kiosk
10. мальчик, a gutt
11. математик, a matematiker
12. парк, a park
13. переводчик, a oversetter
14. подарок - подарка - подарки, a gave
15. понедельник, a mandag
16. праздник, a fest
17. снег, c snø
18. сок, a saft
19. стих, b dikt
20. урок, a skoletime
21. учебник, a lærebok
22. ученик, b elev
23. филолог, a filolog

Intetkjønn.

1. молоко, singularia tantum, b melk
2. очко, b brille
3. яблоко, a eple

Stammetype й.

Deklinasjon 1: Hunkjønn med endelse «я» i oppslagsformen.

1. статья, b artikkel (i avis etc)
2. семья, d, med unntak av genitiv flertall: семе́й familie

Deklinasjon 2: Hankjønn med null-endelse i oppslagsformen og intetkjønn med endelse «e» i oppslagsformen.

Hankjønn.

1. музей, a museum
2. трамвай, a trikk
3. хоккей, a ishockey
4. чай, c te

Intetkjønn.

1. воскресенье, a søndag
2. платье, a kjole
3. счастье, singularia tantum, a lykke

Stammetype (и)й.

Deklinasjon 1: Hunkjønn med endelse «я» i oppslagsformen.

1. география, a geografi
2. комедия, a komedie
3. лекция, a forelesning
4. милиция, a (sovjet-)politi
5. профессия, a yrke
6. станция, a stasjon
7. фамилия, a familie
8. фотография, a fotografi
9. химия, a kjemi
10. аудитория, a auditorium

Deklinasjon 2: intetkjønn med endelse «e» i oppslagsformen.

1. здание, a bygning
2. общежитие, a studentby
3. рождение, a fødsel
4. удовольствие, a fornøyelse
5. упражнение, а øvelse

Stammetype жшщч.

Deklinasjon 1: Hunkjønn med endelse «а» i oppslagsformen.

1. задача, a oppgave
2. передача, a (tv-/radio-)sending
3. тысяча, a tusen

Deklinasjon 2: Hankjønn med null-endelse i oppslagsformen.

1. врач, b lege
2. москвич, b moskvaer
3. муж - мужья, c mann
4. нож, b kniv
5. овощ, а grønnsak
6. товарищ, а kamerat
7. этаж, b etasje
8. карандаш, b blyant
9. ключ, b nøkkel

Deklinasjon 3: Hunkjønn med endelse «ь» i oppslagsformen.

1. дочь - дочери, e datter
2. ночь, е natt

Stammetype ц.

Deklinasjon 1: Hunkjønn med endelse «а» i oppslagsformen.

1. гостиница, a hotell
2. курица - куры, a høne
3. преподавательница, a høyskolelærerinne
4. пятница, a fredag
5. столица, a hovedstad
6. улица, a gate
7. ученица, a jentelev
8. учительница, a lærerinne

Deklinasjon 2: Hankjønn med null-endelse og intetkjønn med endelse «о» eller «е» i oppslagsformen.

Hankjønn.

1. дворец, b slott
2. иностранец, a utlending
3. конец, b slutt
4. месяц, a/e måned
5. немец, a tysker
6. отец, b far

Intetkjønn.

1. лицо, d ansikt
2. солнце, a sol
3. яйцо, d egg

Totalt for det leksikalske minimum, må en testkandidat på elementær-nivå kunne 96 verb. Av disse, er følgende uregelmessige:

1. быть å være
2. идти å gå mot et bestemt formål/en bestemt destinasjon
3. хотеть å ønske, å ville
4. дать å ga/få gitt
5. ехать å kjøre mot et bestemt formål/en bestemt destinasjon
6. пойти å ha/få gått mot et bestemt formål/en bestemt destinasjon
7. поехать å ha/få kjørt mot et bestemt formål/en bestemt destinasjon

Regelmessige verb fra klasse 3, 7, 9 og 10, er ikke tatt med i ordlisten.
De regelmessige verbene kandidaten skal kunne er:

30 verb i klasse 1

1. желать чего? å ønske
2. забывать о чём? å glemme
3. закрывать что? å lukke
4. заниматься чем? å drive med
5. запоминать что? å få i minne
6. играть 1) с чем? 2) на чём? 1)å leke, 2) å spille
7. изучать что? å studere
8. кончать что? å slutte
9. покупать что? å kjøpe
10. называться кем?/чем? å bli kalt
11. начинать что? å begynne
12. обедать spise middag/lunch
13. опаздывать å komme for sent
14. отвечать на что? кому? å svare
15. отдыхать å slappe av
16. повторять что? å gjenta
17. показывать что? å vise
18. получать что? å få, motta
19. помогать кому? чем? å hjelpe
20. понимать что? å forstå
21. продолжать что? å fortsett
22. прочитать что? å ha/få lest gjennom
23. работать å arbeide
24. разговаривать о чём? с кем? å snakke sammen
25. рассказывать о чём? кому? å fortelle
26. решать что? å bestemme
27. сделать что? å ha/få gjort
28. спрашивать о чём? кого? å spørre
29. ужинать å spise kvelds
30. мечтать о чём? å drømme

5 verb i klasse 2:

1. интересоваться чем? å bli interessert i
2. рисовать что? å tegne
3. фотографировать что? å fotografere
4. чувствовать что? å føle
5. здравствовать å ha det bra

24 verb i klasse 4:

1. вспомнить что?/ о чём? å komme på
2. встретить кого? что? å møte
3. говорить о чём? с кем? å snakke
4. готовить что? å tilberede, å gjøre klar
5. ездить å kjøre (generelt)
6. звонить кому? å ringe
7. изучить что? å ha/få studert
8. кончить что? å ha/få avsluttet
9. купить что? å ha/få kjøpt
10. курить что? å røyke
11. нравиться кому? å bli likt
12. ответить кому? на что? å svare
13. повторить что? å repetere
14. познакомиться с кем? å bli kjent
15. получить что? å ha/få fått, mottatt
16. пригласить кого? å invitere, å be på besøk
17. просить кого? о чём? å be
18. решить что? å ha/få bestemt
19. родиться å bli født
20. спросить кого? о чём? å ha/få spurt
21. строить что? å bygge
22. учить 1) что? 2) чему? 1) å lære til seg, 2) å lære fra seg
23. учиться чему? у кого? å bli oppært
24. ходить å gå (generelt)

6 verb i klasse 5:

1. видеть что? å se
2. сидеть на чём? å sitte
3. смотреть на что? å se på
4. спать å sove
5. увидеть что? å få øye på
6. послать что? кому? å sende

8 verb i klasse 6:

1. брать что? å ta
2. взять что? å ha/få tatt
3. сказать что? кому? å ha/få sagt
4. ждать что?/кого? å vente
5. звать кого? å rope, kalle
6. опоздать на сколько? å komme for sent
7. писать что? о чём? кому? å skrive
8. показать что? кому? å vise

Man skal kunne ett verb i klasse 8: мочь – å kunne og ett verb i klasse 11: пить – å drikke.

3 verb i klasse 12:

1. петь что? å synge
2. закрыть что? å ha/få lukket
3. открыть что? å ha/få åpnet

Ett verb i klasse 13: давать – å gi, to verb i klasse 14: начать что? å ha/få begynt
og понять – å ha/få forstått

Ett verb i klasse 15: устать – å bli sliten og ett verb i klasse 16: жить – å leve, å bo

Som vanlig feieret vi russisk fastelaven med våre elever …	По-русски
På fredag, 24.2., feiret vi maslenitsa — som navnet er på den russiske fastelavens-festen. Først pannakake-spising, som vanlig. Så – også som vanlig – skuespill. I år var skuespillet en meget kraftig amputert (i forhold til L. Zårins stykke og filmen) av «Påkråvskije våråta». Personasjen (Kåstik) som var hovedperson i originalen, ble hos oss til en bifigur. Både hans tante og en fargerike nabo kuttet vi bort, hvilket lettet ytterligere kuttene. Resultatet ble 6 personasjer, 1 av disse med bare en replikk. Aktørene var nokså anspente i begynnelsen. Men etter scene 2, da man måtte spille scenen 3 ganger (første gang fordi paraplyeen — som skulle være åpen i starten — ikke ville åpne seg, andre gang fordi aktørene glemte et ord som gjorde meningsløs videreutvikling av dialogen og tredje gang fordi kamerakvinnen glemte å trykke på opptaksknappen), ble alle varme og mindre anspente. De resterende 10 scenene gikk nokså glatt. Publikumet sa at det var fornøyd.	В пятницу отметили масленицу. Были, как всегда, блины, а потом – тоже как всегда – студенческий спектакль. В этом году играли «Покровские ворота». Опирались и на пьесу Л. Зорина, и особенно на одноимённый фильм 1982 года. Тётушку Алису и служащего мосэстрады колоритного Велюрова. Без Велюрова пропала необходимость в присутствии на нашей сцене спортсменки Светланы с её подружкой Ириной, автора текстов Велюрова и его замечательной жены. Костик превратился почти в статиста, что позволило исключить красивую сотрудницу ЗАГСа, в которую он был влюблён. Остались Хоботов, Людочка, Маргарита и Савва. Савранский на сцену не выходил, проявив себя одной-единственной репликой «Слышу!». Публика по завершении спектакля сказала, что осталась довольна. Кинооператор (я) тоже. Всем было весело. Особенно, когда актёрам пришлось сделать три дубля второй сцены: первый потому, что зонтик не открывался (а он должен был быть открытым в начале сцены!); второй потому, что перепрыгнули через реплику, без которой бессмысленным становилось дальнейшее развитие диалога; и наконец, третий дубль потому, что оператор забыла нажать на кнопку «съёмка». Зато разогрелись, нервное напряжение было снято, и все остальные 10 сцен сыгрались почти гладко.	Bildene er copyright &METODIUS da.

&METODIUS tilbyr tre typer testing:

1. Vurderingstest
2. Treningstest (sertifiserings-tentamen)
3. Sertifiseringstest (sertifiserings-eksamen)

Vurderingstest (opptakstest)

En vurderingstest er for deg som har studert russisk et annet sted og som vil begynne hos oss. Testen hjelper oss sjekke nivået ditt slik at vi sammen kan finne fram til et passende kurs for deg. Vurderingstestene har ulikt nivå (tilsvarende kursnivåene), og du bør ta den som mest sansynlig tilsvarer ditt nivå. En vurderingstest kan bestå av oppgaver i grammatikk og ordforråd, lese og forstå-oppgaver og oppgaver i å skrive noe. Av og til inkluderes også oppgaver i høre, forstå og snakke. Det siste skjer over telefon, alle andre testdeler løses over nettet.

Treningstest (sertifiserings-tentamen)

Dette er en test som skal forberede deg på å ta sertifiseringstesten. Kandidaten skal få et adekvat begrep om hva som skal skje i den virkelig sertifiseringstesten. Her bruker vi «åpne» versjoner av testoppgaver som utvikles og publiseres av våre russiske kollegaer. Kandidatene melder seg på, kommer på skolen, får oppgaver, løser de innen bestemt tid, leverer og får resultater. Utenom resultatene kan vi tilråde enten å gå opp til sertifiseringstest i samme nivå som ble gjort på treningstesten eller gå et nivå lavere eller et nivå høyere eller vente litt med testen til man oppnår et bedre nivå. Som regel er det våre egne studenter som melder seg på treningstesten, studenter, som vi kjenner godt fra før av, og resultatene bringer ingen overraskelser. Vi har utviklet en del materialer med tanke på å hjelpe studenter i forberedelser til den testen og til tilsvarende sertifiseringstest.

Sertifiseringstest (sertifiserings-eksamen)

Tredje typen testing er sertifiseringstesting. Disse testene er en del av ALTE (http://www.alte.org/). I Norge tar utlendinger test i norsk som er kjent under bavnet Bergenstest. Det er også en del av ALTE. &METODIUS er det eneste stedet i Norge hvor man kan ta russisktesten av den typen. Det er test i russisk som fremmed språk som dokumenterer dine kunnskap. Etter å ha tatt denne testen får man sertifikat/eksamensbevis. Vi arrangerer disse testene sammen med våre kollegaer fra Lomonosov-universitet i Moskva (МГУ). Sertifikatet utstedes ved universitetet i Moskva. Alle oppgaver som blir brukt i den type test utvikles av eksperter i Moskva og de er ikke tilgjengelige andre steder enn via Testsenteret i Moskva.

Det er seks sertifiseringsnivåer:

1. elementært (E), også kalt A1
2. grunnleggende (B), også kalt A2
3. første sertifikat (C1), også kalt B1
4. andre sertifikat (C2), også kalt B2
5. tredje sertifikat (C3), også kalt C1
6. fjerde sertifikat (C4), også kalt C2

Alle disse testene i alle nivåene blir i sin tur delt i underdeler, som er fem av:

1. Grammatik og ordforråd
2. Lesing
3. Høre-og-forstå
4. Skriving
5. Samtale

For å avholde test i russisk som fremmedspråk må teststedet kunne stille med en godkjent testor. Vår godkjente testor er lærer og dagligleder Zoia A. Nikolskaia, som har sin godkjennelse fra Lomonosov-universitetet i Moskva. Vi har avholdt sertifiseringstester i samarbeid med våre kollegaer ved Lomonosov-universitet siden 2006. Når vi arrangerer en test, går for seg på følgende måte: Våre kandidater kommer til skolen vår her i Oslo til avtalt tid. Samtidig observerer våre kollegaer i Moskva testen fra sin dataskjerm. Under samtale-delen, leder våre kollegaer samtalen via Skype. Eksamensbesvarelsene blir umiddelbart sendt til Moskva. I Moskva blir svarene vurdert og vi blir raskt informert om resultatene. Dersom kandidaten tilfredsstiller minstekravene hva gjelder resultat, så får kandidaten sertifikat. Kandidatene får utdelt sertifikat av oss i etMETODIUS. (Av praktiske grunner, kan det ta en stund før det ferdigstemplede sertifikatet kan deles ut til kandidaten.)

Enhver kan melde seg til test i russisk som fremmedspråk. Men hittil har (med få unntak) bare våre egne studenter tatt testen. I perioden 2006 til 2011, har vi delt ut følgende sertifikater

1. Testbevis – elementærnivå: 7 stk
2. Testbevis – grunnnivå: 6 stk
3. Sertifikat 1: 5 stk
4. Sertifikat 2: 1 stk
5. Sertifikat 3: 2 stk

Bestått test og sertifikat

En kandidat må ha oppnådd minst 66% riktige svar for å kunne få utstedt sertifikat/testevis. Dersom kandidaten ikke klarer 66%-kravet, blir sertifikat ikke utstedt. I tillegg til sertifikat/testbevis, får kandidaten et resultatkart som viser svarpoengene for hver testdel. (Også kandidater som ikke klarer 66%-kravet mottar resultatkart.)

Hvorfor avlegge sertifiseringstest hos &METODIUS?

• Samme test: Vår test er den samme som du kan ta ved ulike teststeder i Russland.
• Oppfølging: Vi kan tilby hjelp, oppfølging og rådgiving, slik at du består på testen.
• Det praktiske: Fordi det kan være lettere for deg å komme til Majorstua enn til Moskva.
• Planlegging: Skulle du være uheldig å stryke, så kan en på visse vilkår kan gå opp på ny.

Når man tar testen hos oss uten å klare å få sertifikat, har man en mulighet til å ta igjen bare den underdelen eller (maksimalt) de to underdelene som man ikke lyktes med under første forsøk. Det er lov å gjøre det iløpet av to år fra den datoen testen ble tatt. Dersom to års frist løp ut skal man ta hele testen igjen. Det er noen krav som man må tilfredsstille for å få lov til å ta igjen ubeståtte testdeler:

1. Man må ha tatt testen hos oss eller ved Lomonosov statsuniversitet i Moskva eller et par steder til (kontakt oss om det blir aktuelt).
2. Man strøk i bare maks to underdeler.

Kjære leser av russisk.no! Denne lille artikkelen markerer starten på en serie med blogg- og fagartikler på nettstedet vårt. Velkommen til å følge med!